Undersøkelse av blodårer

I dette forsøket skulle vi studere blodårene våre. Først skulle vi holde hånda vår oppe i lufta i ca ett minutt, og etter det skulle vi se hvordan dette påvirket våre blodårer. Etter det skulle vi snurre armen vår rundt ca 10 ganger. Etter der igjen skulle vi finne veneklaffene i blodårene.

Det som sørger for at blodet går den rette veien i venene, er veneklaffene. Veneklaffene sørger for at blodet bare kan strømme en vei.

Åreknuter kommer av at veneklaffene ikke fungerer. Blodet samler seg opp i kammerene, trykket øker, og blodårene utvider seg og danner knuter. Åreknuter kommer av arv, graviditet og stående aktivitet over lengre tid.

Det som er litt anerledes med lungevenene, er at de inneholder oksygenrikt blod når det kommer inn til hjertet. Imotsetning til de andre venene, som inneholder oksygenfattig blod.

bøøøøøøøø!

Øving: lysmikroskop og osmose

Lysmikroskopet og osmose i rødløk

Teori: 

-          I biologifaget er det viktig å være godt kjent med lysmikroskopet. Et lysmikroskop består av linser. Okularet er den delen du setter øyet ditt inntil og objektivene er linser som har ulike forstørrelser. Okularet har en linse med en forstørrelse på 10 ganger, objektivene har forstørrelser på 4, 10 og 40. Den maksimale forstørrelsen blir på 400 ganger.

-          Passiv transport gjennom cellemembranen uten bruk av energi kaller vi diffusjon. Osmose er diffusjon av vann gjennom en membran fra et sted med høy konsentrasjon til et sted med lavere konsentrasjon. 

Hensikt:

-          Å lære og bruke lysmikroskopet.

-          Å se osmose i rødløk. I rødløken vises cellene tydelige og osmosen blir lett å se.

 

Utstyrsliste:

-          Lysmikroskop

-          Millimeterpapir

-          Dråpeteller med vann

-          Dråpeteller med saltvann

-          Objektglass

-          Dekkglass

-          Rødløk

Fremgangsmåte:

1.      Legge en bit av millimeterpapir på et preparat

2.      Ta en liten bit av hinnen mellom to løkskjell

Her ser vi milimeterpapir (40x zoom)

3.      Lage mikroskopipreparat:

-          Bruk dråpeteller og legg en dråpe på et objektglass

-          Legg rødløken over dråpen

-          Legg så et dekkglass over

-          Plasser objektglasset på objektbordet på mikroskopet

4.      Bruk stilleskruene på mikroskopet for å få bildet skarpt

5.      Reguler lysinngangen med lysblenderen

Resultat: 

Millimeterpapir:

-          Når forstørrelsen er 40x syns 4,5 mm av papiret

-          Ved 100x forstørrelse vises 2mm, og ved 400x vises 1,5 mm 

       Osmose i rødløk

-          

Celler i rødløken før saltvann ble tilsett

Her ser vi at celleinnholdet har skumpet inn etter tilsetning av saltvann. (400x zoom)

Celleinnholdet skrumper inn når vannet diffunderer ut av cellen (40x zoom)

Diskusjon:

-         Om det er 75% vann i saltvannet og 100% vann i vakuolene i rødløkens celle, vil vannet i cellen flytte seg til saltvannet, gå ut av cellen. Dette kaller vi osmose. Det som skjer med fargen er at vann har diffundert ut av cellen og innholdet i cellen skrumper inn. 

-         Blir det tilsett rent vann til objektet vil ikke cellen sprekke fordi det er like høy konsentrasjon utenfor cellen, som på innsiden.

-         Når spekekjøtt blir lagt i salt vil vannet trekke ut av kjøttet. Det er høyere konsentrasjon vann inne i spekekjøttet enn utenfor. 

-          Når klippfisk blir vannet ut er det høyere konsentrasjon vann utenfor klippfisken og vannet vil dermed trekke inn i klippfisken. 

Feilkilder:

-          For lite salt i saltvannet

-          Forurensing

-          Ventet ikke lenge nok

Meitemakk

Forsøk med meitemark

Formålet med dette forsøket var å undersøke atferden til meitemarken.Vi skulle undersøke hvordan den reagerte på de forskjellige omgivelsene, og hvorfor atferden var slik som den var. Før vi startet forsøket, skulle vi finne hypoteser, og se om de stemte. 

Utstyrsliste

Meitemark

2 reagensrør

papir

tape

bomull

lampe

isbiter

 Fremgangsmåte

Vi startet med å teipe en papirbit i hver ende av reagensrøret, slik at midten av reagensrøret var gjennomsiktig, mens endene på reagensrøret var dekket. Vi la marken nedi reagensrøret, og sørget for at den var plassert på midten. Etter det skulle den bli utsatt for lys, og vi skulle observere atferden til marken. Senere skulle vi legge marken i et annet reagensrør, som hadde blitt avkjølt etter å ha blitt lagt på is. Her skulle vi også observere markens atferdt, og se om hypotesene våre stemte. Marken ble i ettertid lagt under et mikroskop, for å telle antall sammentrekkinger (noe som vår gruppe ikke rakk).
Senere ble marken satt fri til sitt naturlige område.

Resultat
Som vi ser på filmen over, søkte marken skygge når den ble utsatt for lys. Grunnen til dette er trolig at instinktet dens forteller at den skal holde seg unna lyset. Lys betyr åpent landskap, og det er lettere for å bli oppdaget av fiender. Marken har minimale muligheter til å forsvare seg, og har derfor bare mulighet til å gjemme seg for rovdyr. Da marken ble lagt på is, gikk den nesten i en dvale. Bevegelsene ble roligere og roligere, og til slutt lå den helt stille. Dette er mest sannynelig for å spare energi. Våre hypoteser var at: Når marken blir utsatt for lys, vil den søke skygge.
Når marken blir utsatt for kulde, vil den kveile seg sammen.
Vår hypotese stemte på det første forsøket, men ikke det andre. 

Eventuelle feilkilder:
Feilkilder i dette forsøket er for lite data. Skal forsøket være realistisk, må det være flere forsøk. Dette bør gjøres fordi i noen tilfeller kan noen av resultatene avike fra de andre. I dette forsøket forsøkte en mark fra en annen gruppe å komme seg ut av reagensrøret da den ble utsatt for kulde, mens andre gikk i en slags dvale. Dette tyder på at atferden på marker kan være forskjellige.

Bionicle123

Helloworld1

Test

Dette er en test