Forsøk med meitemark
Formålet med dette forsøket var å undersøke atferden til meitemarken.Vi skulle undersøke hvordan den reagerte på de forskjellige omgivelsene, og hvorfor atferden var slik som den var. Før vi startet forsøket, skulle vi finne hypoteser, og se om de stemte.
Utstyrsliste
Meitemark
2 reagensrør
papir
tape
bomull
lampe
isbiter
Fremgangsmåte
Vi startet med å teipe en papirbit i hver ende av reagensrøret, slik at midten av reagensrøret var gjennomsiktig, mens endene på reagensrøret var dekket. Vi la marken nedi reagensrøret, og sørget for at den var plassert på midten. Etter det skulle den bli utsatt for lys, og vi skulle observere atferden til marken. Senere skulle vi legge marken i et annet reagensrør, som hadde blitt avkjølt etter å ha blitt lagt på is. Her skulle vi også observere markens atferdt, og se om hypotesene våre stemte. Marken ble i ettertid lagt under et mikroskop, for å telle antall sammentrekkinger (noe som vår gruppe ikke rakk).
Senere ble marken satt fri til sitt naturlige område.
Resultat
Som vi ser på filmen over, søkte marken skygge når den ble utsatt for lys. Grunnen til dette er trolig at instinktet dens forteller at den skal holde seg unna lyset. Lys betyr åpent landskap, og det er lettere for å bli oppdaget av fiender. Marken har minimale muligheter til å forsvare seg, og har derfor bare mulighet til å gjemme seg for rovdyr. Da marken ble lagt på is, gikk den nesten i en dvale. Bevegelsene ble roligere og roligere, og til slutt lå den helt stille. Dette er mest sannynelig for å spare energi. Våre hypoteser var at: Når marken blir utsatt for lys, vil den søke skygge.
Når marken blir utsatt for kulde, vil den kveile seg sammen.
Vår hypotese stemte på det første forsøket, men ikke det andre.
Senere ble marken satt fri til sitt naturlige område.
Resultat
Som vi ser på filmen over, søkte marken skygge når den ble utsatt for lys. Grunnen til dette er trolig at instinktet dens forteller at den skal holde seg unna lyset. Lys betyr åpent landskap, og det er lettere for å bli oppdaget av fiender. Marken har minimale muligheter til å forsvare seg, og har derfor bare mulighet til å gjemme seg for rovdyr. Da marken ble lagt på is, gikk den nesten i en dvale. Bevegelsene ble roligere og roligere, og til slutt lå den helt stille. Dette er mest sannynelig for å spare energi. Våre hypoteser var at: Når marken blir utsatt for lys, vil den søke skygge.
Når marken blir utsatt for kulde, vil den kveile seg sammen.
Vår hypotese stemte på det første forsøket, men ikke det andre.
Eventuelle feilkilder:
Feilkilder i dette forsøket er for lite data. Skal forsøket være realistisk, må det være flere forsøk. Dette bør gjøres fordi i noen tilfeller kan noen av resultatene avike fra de andre. I dette forsøket forsøkte en mark fra en annen gruppe å komme seg ut av reagensrøret da den ble utsatt for kulde, mens andre gikk i en slags dvale. Dette tyder på at atferden på marker kan være forskjellige.
Feilkilder i dette forsøket er for lite data. Skal forsøket være realistisk, må det være flere forsøk. Dette bør gjøres fordi i noen tilfeller kan noen av resultatene avike fra de andre. I dette forsøket forsøkte en mark fra en annen gruppe å komme seg ut av reagensrøret da den ble utsatt for kulde, mens andre gikk i en slags dvale. Dette tyder på at atferden på marker kan være forskjellige.
